Literacy som begrep

Denne uken har vi fått i oppgave å velge ut ett pensumsrelevant begrep som vi videre skal definere her på bloggen. Begrepet jeg har valgt er literacy. Det er ulike grunner til at jeg har valgt å definere akkurat dette begrepet. På den ene siden er dette et begrep jeg har noe kjennskap til fra før, men på den andre siden har jeg alltid vært usikker på hva det egentlig betyr og hvordan det fungerer i praksis. Jeg håper nå at jeg kan få en bredere forståelse i forhold til begrepet, i og med at dette er noe som er svært relevant i forhold til videre forståelse i faget og resten pensumlitteraturen.

I følge Bartons definisjon på literacy, forstår jeg det slik at det dreier seg om sosiale kontekster og hvordan samspillet er mellom individene som er en del av konteksten. Man kan gjerne si at man tenker før man ”handler” med tekst, alt etter hvilken kontekst man befinner seg i (Barton & Hamilton, 1998:3).

Ser vi på Skjelbreds forklaring av begrepet, har det visse likheter: ”Det handler om å få tilgang til alle kulturers tekster i vid forstand, om å bli kompetent til å ta seg fram i det tekstlandskapet som omgir oss, velge, vurdere, men også selv kunne sette sammen, produsere og gjenbruke tekster og ha slik mulighet til å delta og påvirke den tekstkulturen vi lever i (Skjelbred, 2010:13). Det dreier seg altså om tilgang til tekst, og at man danner seg en kompetanse man kan benytte seg av i tekstlandskapet rundt oss.

Ut i fra Bartons og Skjelbreds forklaring på literacy, hjelper det meg angående forståelsen min. Jeg vil si at det handler om et samspill mellom mennesker basert på sosiale kontekster og hvordan tekst blir brukt alt etter hvilken sosial kontekst man befinner seg i. Selv om jeg nå føler at jeg klarer å gi en forklaring på literacy og hva det innebærer, kjenner jeg fortsatt på en liten usikkerhet i forhold til det. Jeg håper og tror at denne oppgaven vil gi meg en god start på et videre arbeid i faget, og at jeg på samme tid vil utvikle forståelsen min i forhold til hva literacy er.

Om meg

Mitt navn er Kristina, og jeg er 22 år gammel. Høsten 2016 begynte jeg på masterstudiet i norskdidaktikk på UiS. Selve studiet mitt startet først i Kristiansand på grunnskolelærerutdanninga (5. - 10. trinn). Etter tre år søkte jeg meg over på integrert master i Stavanger.

Når det kommer til fagene jeg har hatt, består de av REL (religion, etikk og livssyn), norsk og PEL (pedagogikk og elevsyn). Norsk er et fag jeg trives spesielt godt med og som jeg synes er interessant.  Jeg har derfor valgt å skrive en masteroppgave innenfor dette slik at jeg får fordypt meg i faget. Masteroppgaven vil også gi meg muligheten til å undervise på videregående skoler - noe jeg kan tenke meg.

Noe jeg kanskje interesserer meg mest for innen norskfaget, er lesing. Spesielt det som handler om motivasjon og interesse i forhold til lesing. Tidligere, i min bacheloroppgave, skrev jeg blant annet om skjønnlitteratur og hvilke faktorer/ "triggere" som kunne bidra til økt lesing blant barn og unge. Men, jeg er fortsatt usikker på hva jeg skal skrive om i masteroppgaven min. Jeg vil ikke se bort i fra at det kan bli noe om som handler om lesing, men jeg er også åpen for andre emner.